Når korpsene spiller, styrkes fellesskapet

TinaWasa KartomtenPublisert:13. mai 2026

Hver vår fylles norske gater av marsjer, messing og trommer. For mange er lyden av korps selve lyden av 17. mai. Bak tonene ligger tusenvis av dugnadstimer, sterke fellesskap og et frivillig engasjement som strekker seg langt utover nasjonaldagen.

Samtidig er korpsbevegelsen en mottaker av overskuddet fra Norsk Tipping, som er med på å skape aktivitet over hele landet.

Hele overskuddet til Norsk Tipping går hvert år tilbake til samfunnet under navnet spillemidler. Det er et overskudd som ikke bare kan måles i kroner og øre, men som bidrar til små og store fellesskap over hele landet.

Enkelt forklart: Alt av overskudd fra Norsk Tipping = spillemidler.

Spillemidlene utbetales fra Norsk Tipping til Kultur- og likestillingsdepartementet, som fordeler midlene ut til fylkeskommunene. Deretter er det fylkeskommunene som forvalter spillemidlene og bestemmer hvilke prosjekter som får tilskudd.

For å gi noe tilbake og samtidig sørge for at fellesskapet står sterkt. Et fellesskap som skal være for oss alle. Til oss alle.

Et landsdekkende fellesskap

Norges Musikkorps Forbund (NMF) organiserer rundt 1600 korps i Norge.

Totalt har NMF over 62 000 medlemmer, og ifølge forbundet er rundt 70 000 mennesker aktive i korps på landsbasis når man inkluderer øvrige korpsmiljøer.

Men tallene forteller bare en del av historien.

– Korps er et stort og levende fellesskap uten reservebenk. Det er plass til alle og alle trengs for at samspillet skal bli så bra som mulig. Alle instrumentene og musikantene er nødvendig for at korpset skal høres bra ut. Er du borte, blir du savnet. Det gir trygghet, fellesskap, mestring og utvikling, sier Finn Arne Dahl Hanssen, generalsekretær i Norges Musikkorps Forbund.

Forbundet peker også på hvilken rolle korps spiller i lokalsamfunn over hele landet.

– Korps skaper og er en sentral del av et levende lokalsamfunn.

Og kanskje viktigst av alt:

– Korps skaper robuste, intelligente unge som er en del av et trygt fellesskap.

En nasjonaldag bygget på dugnad

Mai er høysesong for norske korps. For mange starter året med loppemarkeder og dugnader før øvelser og marsjtrening tar over utover våren.

Hvor mye det øves før 17. mai varierer stort fra korps til korps. Noen har et par øvelser, mens andre bruker flere måneder på å forberede seg.

– Mange korps ser på 17. mai som en viktig dag og legger mye tid i program, marsjering og fremføring på dagen, sier generalsekretæren.

Selv om det er vanskelig å anslå hvor mange korps som faktisk går i tog på nasjonaldagen, mener NMF at en stor andel deltar – og mange spiller i flere tog samme dag.

Bak hvert barnetog står det dessuten langt flere enn bare musikantene.

– 17. mai er en stor dugnad fra veldig mange, men korpsene spiller jo klart en stor del av den, sier han videre.

Korps er mer enn musikk

Korpsåret handler om langt mer enn 17. mai. Gjennom året arrangeres konserter, seminarer, sommerkurs, turer og rekrutteringsarbeid.

Noen korps har konkurranser og NM som mål. Andre samles for det sosiale.

– Noen korps samles først og fremst for fellesskapet og den lokale aktiviteten, og musikken er en anledning til dette. Noen korps er prosjektkorps. De jobber mot et NM, mot en konsert, mot 17. mai eller mer. Mange korps gjør litt av begge deler, sier Dahl Hanssen.

Fellesnevneren er likevel den samme:

– Felles for så si alle, er fellesskap, musikalsk utvikling og spilleglede.

Derfor betyr spillemidlene så mye

For mange korps er støtten som kommer fra overskuddet til Norsk Tipping helt avgjørende for driften.

– Overskuddet fra Norsk Tipping har veldig mye å si for oss.

I tillegg mottar mange korps direkte støtte til den daglige driften gjennom Grasrotandelen, noe som skaper mer forutsigbarhet for frivilligheten.

Grasrotandelen er en ordning hos Norsk Tipping hvor en andel av det du spiller for går direkte til et lag eller en forening du selv velger, uten av det koster deg noe ekstra utover spillinnsatsen.

– Det går rett i driften til korpsene. Det er vanskelig nok å drifte korps, og å slippe å søke på prosjekter for å finansiere korpset hele tiden skaper en trygg ramme.

Ifølge NMF er spillemidlene også en bærebjelke for kulturfrivilligheten generelt.

– «Spillemidlene» er en veldig stor del av hva som reelt sett finansierer kulturfrivilligheten. Alt fra øremerkede ordninger, til prosjekter og ordinær drift av korps, forbund og mer kommer i stor grad fra overskudd fra pengespill, spesielt Norsk Tipping.

– Vårt største prosjekt noensinne, Ungdomsløftet, som går ut på å beholde flere ungdom i korps, gjennom økt medbestemmelse og styrking av den daglige øvelsen, finansieres blant annet med disse spillemidlene.

Når korpsene igjen fyller gatene denne våren, er det derfor ikke bare et symbol på nasjonaldagen – men også på fellesskap, frivillighet og levende lokalsamfunn over hele Norge.